Shimmy

Shimmy var en rockegruppe fra Oslo, etablert i 1966 av trommeslager Martin Kopperud og Tom Feyling. Bandet oppstod midt i 1960-årenes pop- og rockbølge, og gjorde seg tidlig bemerket på Oslos ungdomsklubber. Shimmy spilte hyppig på lokale ungdomsklubber rundt om i Oslo, og etter hvert la de også ut på turneer utenfor hovedstadsområdet. Bandet holdt det gående fram til 1974, men rakk i løpet av sin

levetid bare å gi ut én offisiell plateutgivelse. Til tross for den beskjedne diskografien opparbeidet Shimmy seg et rykte som et forrykende live-band i Oslo-miljøet. Bandet spillte i hovedsak soloopptredener, på festivaler og andre tilstelninger med andre band. men var også brukt som oppvarmingsband til større særlig utenlandske artister. Shimmy ble ikke bare kjent og annersett for sin musikk. Deres lekne evne til å finne på sprø stunt på og utenfor scenen, så vel som det som omtales som sine "multisensoriske show". De gjorde ikke bare kunst ut av musikk, men fremføringen ble understøttet av imponerende lys og visuelle effekter som scenerøyk og såpebobler.

Selve bandnavnet: Shimmy henter sin inspirasjon fra den energiske dansen med samme navn, som var populær på 1920-tallet og kjennetegnes av raske skulderbevegelser og rytmisk vugging. Ved å velge dette navnet signalerte bandet både bevegelse, energi og en viss lekenhet, akkurat slik musikken deres også var. Det ga assosiasjoner til svette dansegulv, livlige ungdomsklubber og en tid der det viktigste var å få publikum til å røre på seg. Navnet var kort, effektivt og litt frekt, akkurat passe for et band som ville skille seg ut.

Medlemmer gjennom årene

Shimmy hadde flere medlemmer i løpet av sin aktivitetstid. De bestod blant annet av Martin Kopperud (trommer), Tom Feyling og Arild Jan Johannesen, Kjell Kopperud (martins fette) og Amund X. Disse startet bandet og utgjorde første besetning. Vokalist Ivar Nicolaysen sluttet seg til bandet. Han var frontfigur med sin fortid som sanger, og Bjørn Gjennestad spilte bass. Besetningen var ikke statisk; blant annet var gitaristen Kjell B. Larsen (senere kjent fra progrock-bandet Ruphus og Chippahua) medlem i Shimmy tidlig på 1970-tallet. Også jazzrock-gitarist Knut Værnes spilte en periode i Shimmy før han gikk videre til fusion-bandet Vanessa og en karriere i jazzmiljøet. Amund X kom fra Kinda Souls. Tom Feyling gikk over til å bli sologitarist i Howards med Inger Lise Hansen og Stein Ingebrigtsen). Denne roteringen av musikanter viser at Shimmy fungerte som en talentfabrikk, hvor flere av medlemmene gikk senere til andre kjente band i norsk musikkliv.

Første besettning

Fra 1966 (disse startet Shimmy) til 1968.

Andre besettning

Fra 1968 til 1971.

Tredje besettning

Fra 1971 og frem til oppløsningen 1974.

Konserter og notable opptredener

Shimmy var først og fremst et live-band og gjorde seg bemerket med energiske konserter. De opptrådte jevnlig på ungdomsarrangementer i Oslo og satte publikumsrekord på alle 16 kommunale ungdomsklubbene der. De turnerte senere hvor de begynte i romsdalen og videre opppover til Harstad. De bygde opp en lokal tilhengerskare gjennom sine mange spillejobber. Bandet huskes spesielt for konserter i Arbeidersamfunnets store sal i Oslo, kjellerklubben i Chateu Neuf, Aurora (tidligere Rock City), Storforshei Fritidsklubb, Festiviteten og ved

utendørs arrangementer iSangerparkenpå Grorud. Disse opptredenene som trakk fullt hus av ungdom, befestet Shimmys posisjon på 60- og 70-tallets lokale rockscener. En fotograf beskrev for eksempel et arrangement i Sangerparken i 1966 med «mange kjente band», der Shimmy var blant trekkeplastrene. Gjennom slike konserter fikk bandet et rykte på seg for å levere gode show, og de spilte seg til status som et av Oslos ledende live-band i sin sjanger. ⚙[Bilde: Shimmy stunt.jpg]⚙[Bilde: Shimmy.mp3] Hva som virkelig gjorde Shimmy legendariske, var deres scenetekke og show. Bandet var kjent for å finne på utrolig mye rart på scenen, ifølge musikkjournalist Rune Halland kunne en Shimmy-konsert innbefatte alt fra «suppekoking, pornoshow, kåseri om gåseavl» og lignende sprell. Disse bisarre og humoristiske innslagene ble en del av bandets image og ga konsertene deres underholdningsverdi utover det rent musikalske. Publikum visste aldri hva de kunne forvente, annet enn at det ville bli livlig. Slike påfunn gjorde at Shimmy skilte seg ut fra andre samtidige grupper og forsterket bandets kultstatus.Shimmy ble omtalt for å ha sin opptreden nummer 100, når de spillte på Vestfossen 6 Mars 1971.⚙[Bilde: Shimmy på Ola Narr.png]Når Martin Kopperud blir spurt av Rana blad sin jornalist om de hadde vist pornofilmer på "Kroa" i Oslo, så ler Kopperud og sier "Ja, det skal være sikker. Det hele var ment som et sjokkmoment. Og at det ble sjokk av det, skal være sikkert. Vi ble anmeldt og filmer og fremviser ble beslaglagt". På et spørsmål om de har gjort mer "crazy" kan Kopperud avsløre at de har att Froskemannskurs på scenen. De fikk opp et badekar hvor bassisten Arne Lundemo lå og "holdt et forferdelig leven". De har også satt "bakkerekord" på ski i trappene på Kroa i Oslo. Det som skilte dem ut, var altså ikke bare musikaliteten, men motet til å gå egne veier. De turte å eksperimentere, utfordre sjangrene og satse på uttrykk og prosjekter som andre kanskje kviet seg for. Denne kompromissløsheten gjorde ikke bare musikken deres spennende, men ga dem også en egen plass i miljøet, og mye positiv oppmerksomhet. De ble sett på som ekte ildsjeler som våget der andre nølte. For artighetene på Kroa i Oslo fikk imidlertid karene en bot på 3000 kroner for "Å vise porno-film under sin opptreden", videre skulle vistnok de videre showene skje uten filmframvisning. Vokalist og morromann Ivar Nicolaysen gikk på ski i Juli måned i Oslo. Skiene var møysommelig smurt med kaviar for annledningen.

De var kjent for deres dramatiske og levende scenesetting, og de disponerte det som omtaltes som "skandinavias største ambulerende lysanlegg" som også bidro til å gi tilskuere et uforglemmelig sceneshow. Shimmy er tydelig markedsført og omtalt for sin scenekunst med belysning. Lysanlegget ble egenhendig bygget av gruppens gitarist Arild Jan Johannesen som etterhvert viet mer av sin deltagelse som lysmester. Johannesen var med til gruppen fra perioden 1966 til 1974 men har nok vørt litt mindre kjent da hans deltagelse foregikk utenfor rampelyset. Lysanlegget besto av et utall spotlighter, blacklightlamper, flere former for psykedeliske lysmaskiner og stoboskopiske lys for å nevne noe, som ble kontrollert fra et felles lysorgel som ved optimalt bruk måtte oppereres av to mann. I tilegg besto det visuelle støtteanlegget av diverse effektmaskiner så som såpeboblemaskin og scenerøyk med røykmaskiner. Shimmy oppererte altså med en uvanlig bredt og avansert rig for scenebelysning og visuelle effekter, noe som var sjeldent blant norske band på den tiden. Det ga konsertene et profesjonelt preg og bidro til å gjøre hvert show til en opplevelse, både musikalsk og visuelt. Selv karene styret med lys viste å sjokkere, og ved et tilfelle hadde lysmester Arild Jan mini-skjørt i sølvlame, og lystekniker Lasse "Kirger'n" stilte med krigsmaling og bar overkropp.

Utgivelser, media og ettermæle

Til tross for sin popularitet på scenen, fikk ikke Shimmy noe stort gjennombrudd på platefronten. Deres eneste utgivelse ble singelen «Gansdalen City Rock / Vår lille trio» utgitt i 1974 på det lille selskapet BW Records. Låtene var skrevet av bandets egne medlemmer. Trommeslager Martin Kopperud sto bak A-siden “Gansdalen City Rock”, mens B-siden “Vår lille trio” ble kreditert Kopperud i samarbeid med Øyvind Kjøniksen (en av bandets bidragsytere). Musikalsk var singelen tro mot bandets stil: A-siden beskrives som «reinspikka rock and roll», altså rett frem rock’n’roll uten kunstlinger. Denne utgivelsen fikk begrenset distribusjon, men har i ettertid oppnådd et svært godt rykte blant samlere og entusiaster, særlig hos dem som elsker autentisk rock’n’roll-musikk fra denne epoken. Shimmy hadde også en betydelig tilhengerskare og aktivitet i sverige. Gøteborg-tidningen karakteriserte i mars 1971 Shimmy som Skandinavias beste pop-orkester.

Når det gjelder radio og mediaopptredener, finnes det få dokumenterte høydepunkter. Shimmy deltok ikke på noen kjente album eller TV-opptredener, men de fikk omtale i datidens musikkpresse og undergrunnsblader. I musikkaviser som POP-Revyen og gjennom jungeltelegrafen blant rockeinteresserte ungdommer ble de omtalt som et «sagnomsust» live-band fra Oslos 60/70-tallsscene. Bandets navn levde videre i minnene til publikum og musikerkolleger, og flere av medlemmene (som nevnt) fortsatte i andre band, noe som ytterligere spredte Shimmys ettermæle.

Musikalsk stil og betydning

Shimmys musikalske stil var rotfestet i tidlig pop, rock og rhythm & blues. De lot seg inspirere av 1950- og tidlig 60-talls rock’n’roll, noe som var tydelig i både låtvalg og originalmateriale. I en tidsperiode der mange andre band beveget seg mot psykedelisk rock eller progressiv musikk, holdt Shimmy fast ved den grunnleggende, energiske rockestilen, men de hadde evnen til å eksperimentere, og spennet gikk fra undergrund, beat og flerestemte sangmelodier. Deres enkeltsingel fra 1974 som kom ut i en tid preget av glamrock og hardrock som står fram som en hyllest til klassisk rock’n’roll. På konserter spilte de trolig også coverlåter av kjente rock’n’roll-artister, blandet med egne låter, alt fremført med smittende spilleglede.

I sin samtid hadde Shimmy betydning først og fremst som et live-fenomen. De bidro til liv og røre i Oslos pop- og rockmiljø og ga ungdomspublikummet genuine rockeopplevelser. Med sine spektakulære sceneshow og solide musikalske håndverk inspirerte de andre lokale band til å by på seg selv. Selv om Shimmy ikke oppnådde landsdekkende berømmelse eller en stor katalog av plater, har de fått en plass i norsk rockhistorie som et kultband. I ettertid blir de trukket fram som et av de bandene man “skulle ha vært der” for å virkelig forstå, et band som levde gjennom rykter, konserter og begeistringen de skapte hos publikum. Deres enkle, autentiske rock’n’roll-uttrykk og uforglemmelige sceneopptredener gjorde Shimmy til et unikt innslag i norsk pop- og rock på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. De benyttet også tidvis Hammond orgelspill som alene er varm, rund og fyldig, med et elektrisk orgelpreg som gir tyngde og karakter. De benyttet også Leslie-høyttaler, som gir lyden en roterende, pulserende effekt som skaper bevegelse og romfølelse, nesten som om orgelet puster i takt med musikken.

Ettertiden

Ved oppløsningen valgte en del av medlemmene å gå nye veier innen musikken. Tidligere shimmyer Odd Nordli gikk sammen med vokalisten Rune Østdal fra Ruphus. Og startet gruppen Alexandria som skulle spille, det de selv kalte "ytteliggående dansemusikk på grensen til progressiv rock". De skulle spesialisere seg på "ungdommelig restaurantmusikk". Alexandria besto av seks medlemmer bestående av gitarer, orgel, bass og trommer. Alle medlemmene hadde vokaler. Videre omtales det som at de har et lysanlegg som er et av de beste her til lands.

I 1978 startet Martin Kopperud og gitarist Jan Holberg bandetEyolf Khan Flying Combo, sammen med den yngre bassisten Øystein Mora og Roar Magnussen på sang, alle medlemmene hadde vokal. Etter et par år med spilling under dette navnet, valgte de i 1980 å bytte navn tilThe Teddybears. Under det nye navnet oppnådde bandet stor suksess, og ga ut flere plater som fikk god mottakelse, særlig innenfor rock’n’roll- og AmCar-miljøene, hvor de opparbeidet seg en solid tilhengerskare. Fra 1987 valgte Kopperud og Mora å gå videre med det nye prosjektetThe Blue Rockets. Her fikk de med seg gitaristene Thor Hilmersen, kjent fra Sarpsborg-bandetThe Dynamites, og John "Lille-John" Johannessen. Sammen videreførte de kjærligheten til klassisk rock’n’roll og satte sitt preg på det norske retro-musikkmiljøet.

Shimmy i media