Den tyske okkupasjonsmakten bygde under andre verdenskrig ut et fjellanlegg i Warøhaugen på Steinan i Trondheim. Anlegget ble bygget blant annet av Russiske krigsfanger under krigen. Opprinnelig var det et etablert steinbrudd hvor det ble bygget tuneller innover som utgjorde det endelige fjellanlegget . I 1956 kjøpte Forsvaret eiendommen for å bygge ut den tyske bunkeren til et krigshovedkvarter med radio og kommandosentral i Trondheim. Det var Luftvernartillerigruppe Trøndelag (LVAT) som disponerte diverse installasjoner på Leira, Austflata, Munkolmen, og da også Steinan frem til de ble avviklet allerede i 1960[1]. Fra 27 Januar 1965 bunkeranlegget disponert av Trøndelag Sambandsbataljon som radiomottakerstasjon.[2] Lokalisasjonen ble internt av forsvaret ofte om talt som Steinan Bunker, men Krigshovedkvarteret på Warøhaugen og kommandobunkeren på Steinan er også ofte hørt.
Mot slutten av perioden ble anlegget benyttet som krigshovedkvarter for distriktskommando 12 Trøndelag. Eiendommen ble frigitt av forsvaret i 1997 til forsvarsbygg og her opphører den militære aktiviteten på Steinan. Anlegget står nå ubrukt. På dette tidspunktet var fortsatt anlegget regulert for forsvarsbruk.
Omregulering til boligformål ble godkjent av bystyret i 2002 og i mai 2004 ble eiendommen solgt fra Skifte Eiendom til Steinan Panorama AS som bygde ut boligkomplekset Steinan Panorama slik det står i dag. I og med at bygging av Steinan Panorama ville kreve at deler av berget ble fjernet, så var det optimalt at deler av fjellanlegget allerede var utsprengt fjell.
Fjellanlegget ble etablert i utsprengt berggrunn, hvor det først ble sprengt ut en fjellhall før det deretter ble oppført en innvendig konstruksjon av armert betong. De ulike rommene og seksjonene i anlegget er også adskilt med betongvegger. Denne konstruksjonsmetoden bidrar til å styrke bunkerens beskyttelsesevne, samtidig som den gir en funksjonell og isolert inndeling uten behov for opphold direkte i råberg.
Krigshovedkvarteret i dag
Nødutgangen som fører med til fjellanlegget er fortsatt synlig fra utsiden. Det som fortsatt består av anlegget etter konstruksjonen var ferdig bygget er en trapp ned til fjellanlegget, og utsiden av betong skallet hvor man har tilgang både til skallets innside og utside for inspeksjon og vedlikehold. I Selve skallet kan man fortsatt finne korridorer, et telegrafi rom, operasjonsrom oppdelt i mindre båser, to kontorer og et teknisk rom. På toppen av berget kan man fortsatt finne fundamenter til maste fester til lyskastere fra andre verdenskrig.
Hovedinngangen og noen få rom mangler i dag da disse forsvant når det måtte sprenges inn i fjellet som også omkranset deler av kommandobunkeren.
Det er ikke mulig å komme inn i fjellanlegget lenger, siden nødutgangen har blitt møysommelig sveiset og boltet sammen. I tillegg er nødutgangen blokkert av løsmasser. Det er heller ikke tilrådelig av helsemessige årsaker å være i anlegget grunnet målinger av råte og luft partikler. En del av inventaret som ble igjen, samtidig som at deler av bunkeren ble innredet med treplater forsterker utfordringen med luftkvaliteten ytligere.
Man kan fortsatt se rester etter maste festene for lyskasterene som ble etablert under krigen på toppen av anlegget.
Grafikk og galleri
Kart over fjellanlegget
1: Nødutgang og aggregat rom. | 2: Teknisk rom med patch og sikringsskap. | 3: Sambands sentral. |
4: Telefonsentral | 5: Gang | 6: Avlukke lettvegg. |
7: Avlukke lettvegg. | 8: Avlukke lettvegg. | 9: Avlukke lettvegg. |
10: Avlukke lettvegg. | 11: Operasjonsrom. | 12: Kontor merket "DK Sjef". |
13: Gang. | 14: Kontor. | 15: Adgang til skall. |
Der rød linje vises, er bunkeren fjernet grunnet sprengning i fjell.
Bildegalleri
Kilder
- Bok Tor-Amund Aas og Berit Falkenberg Engøy. (1997). Trøndelag sambandsbataljon 1946 - 1995. Trøndelag Sambandsbataljon.
- Bok Henry Kristian Jensås. (2004). Distriktskommando Trøndelag : med historisk bakgrunn fra 1628.