Denne guiden er en komplett oversikt over alle verktøy som er tilgjengelig i artikkel-editoren. Hvert verktøy vises som en kort demo med en forklaring av hva det brukes til, hvilken kategori det ligger i, og når det egner seg.
Guiden er bygd som en vanlig artikkel og bruker samme verktøyene den dokumenterer. Det betyr at du kan studere både resultatet og strukturen ved å lese den, samt åpne den i editoren for å se hvordan blokkene er satt opp.
Sånn er guiden bygd opp
Artikkelen følger samme struktur som editorens egen verktøy-meny: ni hovedkategorier, hver med en H2-overskrift, og hvert verktøy som en H3-overskrift inne i kategorien.
Overskriftene plukkes automatisk opp av innholdsfortegnelsen som du ser sticky i venstre marg på artikkelen (skjermer over 1024 px). H2 blir hovedseksjoner; H3 blir underseksjoner med innrykk. H4 og dypere kommer som ytterligere innrykk.
Hvis du legger til eller fjerner overskrifter i editoren, oppdateres innholdsfortegnelsen automatisk neste gang artikkelen lastes. Du trenger ikke å redigere innholdsfortegnelsen manuelt.
Tekst
Tekst-kategorien inneholder de byggesteinene du bruker oftest: avsnitt, overskrifter, lister, sitater og spesialtegn. De fleste skrives direkte i editoren uten å gå via verktøy-menyen.
Avsnitt
Et vanlig avsnitt med brødtekst, den teksten som utgjør mesteparten av teksten i en artikkel. Avsnitt er standardvalget når du trykker Enter. Bruk avsnitt for sammenhengende prosa (vanlig løpende tekst skrevet uten fast rytme eller rim, slik som i romaner, artikler og noveller. Det motsatte er poesi eller dikt).
Overskrifter (H2, H3, H4)
H1 til H4 er overskriftsnivåer som brukes for å organisere tekst på en strukturert måte, slik at innhold blir lettere å lese, forstå og navigere i. H1 er det øverste nivået som alltid er tittelen du gir artikkelen. Under dette kommer H2, som deler inn teksten i store hovedseksjoner. H3 brukes videre til å bryte H2-seksjonene ned i mindre deler, mens H4 gir enda mer detaljerte underpunkter der det er behov for fin inndeling.
Denne strukturen kan sammenlignes med et tre. H1 er stammen, som alt springer ut fra. H2 er de store greinene som deler treet i hovedretninger. H3 er mindre greiner som vokser ut fra de store, og H4 er de små kvistene som gir enda mer detaljert forgrening.
Lister
Punktlister og nummererte lister er nyttige for å bryte opp lange paragrafer eller for å vise sekvenser:
Punktliste brukes for uordnede elementer
Hver linje er likeverdig
Egnet for stikkord og oppsummeringer
Nummererte lister brukes når rekkefølgen er viktig:
Først gjør du dette
Deretter dette
Til slutt dette
Sitatblokk
Sitatblokken er innrykket og dempet typografisk. Bruk den for lengre passasjer hentet fra eksterne kilder, hvor leseren skal forstå at teksten er sitert, ikke ditt eget resonnement.
For korte sitater i løpende tekst, bruk anførselstegn i et vanlig avsnitt heller enn en blokk.
Vannrett skille
En tynn horisontal linje som markerer en visuell pause eller skille mellom seksjoner som hører tematisk sammen, men trenger et "pust".
Bruk sparsomt, god bruk av overskrifter gir vanligvis bedre struktur enn skiller.
Kodeblokk
Kodeblokken bruker monospace-font og bevarer formatering, mellomrom og linjeskift.
Egnet for kildekode, kommandoer eller maskinell tekst:
git status
git add .
git commit -m "Oppdater verktøyguide"Kan også brukes for sitater fra brev eller dokumenter hvor det er viktig å bevare opprinnelig formatering.
Spesialtegn
Sett inn tegn som ikke ligger på det norske tastaturet: ✦ — § ¶ † ‡ ‰ ° ± × ÷ ½ ¼ ¾ ™ © ®. Spesialtegn-velgeren har de mest brukte i en kompakt grid; resten kan limes inn fra Character Map / Unicode-tabell.
Struktur
Struktur-blokker er visuelle elementer som bryter opp prosaen og gir leseren hvile, oppsummering, oversikt eller varsel.
De fleste har varianter (farger og ikoner) som signaliserer formålet.
Tabell
Tabeller egner seg for strukturerte data hvor rader og kolonner har semantisk betydning. Editoren støtter ressizable kolonner og header-rad.
Kategori | Antall verktøy | Typisk bruk |
|---|---|---|
Tekst | 10 | Grunnleggende formatering |
Media | 6 | Bilder, lyd, video, PDF |
Bruk tabeller når dataene har naturlig kolonnestruktur. For løse lister er en punktliste enklere å lese.
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse-blokken plasserer en TOC midt i artikkelen (i tillegg til den sticky sidebaren). Lenkene oppdateres automatisk når du legger til eller fjerner overskrifter.
Bruk dette typisk øverst i lange artikler, etter intro-avsnittet og før første H2-seksjon. På korte artikler er det overflødig fordi sidebaren på venstre side av skjermen genererer en innholdsoversikt uavhengig av innehold i artikkelen. Å ha en innholdsfortegnelse øverst i artikkelen skaper en rask oversikt over dybden i innholdet, men vil for mange også oppleves som i veien.
Notisboks (callout)
Fargekodet ramme som signaliserer at innholdet er av en bestemt type. Fem varianter, alle med ikon:
Visste du at?
Visuelt rik blokk for korte, interessante fakta. Seks etikettvarianter (Visste du at?, Funfact, Kuriositet, Lite kjent, Bemerkelsesverdig, Kort fra arkivet) og tre layouter (full bredde, venstre 50%, høyre 50%).
Dersom man velger en å ha den som sidestillt, så vil brødteksten legge seg jevnt på siden av blokken. Slik kan du integrere små fakta uten å bryte leserytmen. På mobil (under 720 px) går blokken automatisk over til full bredde.
De seks variantene har samme visuelle base men ulik etikett-tekst og ikon. Velg variant ut fra tonen artikkelen din har: Funfact for lett tone, Kuriositet for klassisk arkivaktig, Bemerkelsesverdig for tyngre/akademisk.
Faktakort
Strukturert datakort som plasseres til høyre i artikkelen (eller på toppen). Egnet for biografisk eller faktuell summering: navn, fødselsår, sted, virke etc. Bruker et felt-basert format som er forhåndsbestemt og viser informasjon om et bestemt tema.
Uthevet sitat
Stort, framhevet sitat som plukker ut en setning eller passasje for visuell effekt. Egnet for journalistisk skriving eller artikler hvor du vil at en bestemt formulering skal "treffe" leseren.
De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den.
Generell-markering (kontekst)
Marker tekst som "fordypende" bakgrunn, generelt prinsipp eller sidespor. Hensikten med disse er å la forfatteren få mulighet til å utdype kontekst som går utenfor tittelen til artikkelen. Et eksempel på dette er den fordypning om noe som er relevant, men av men generell betydning. Dette gir leseren et lettere overblikk særlig i lengre artikler, over hva man bør, og "kan" lese.
Disse blokkene vises dempet, og kan SKJULES helt av leseren i lesemodus (via innstillinger). Tre varianter:
"Generelt prinsipp" — abstrakt forklaring eller teoretisk grunnlag for noe konkret som diskuteres i hovedteksten.
"Bakgrunn / kontekst" — historisk eller kulturell ramme som leseren trenger for å forstå hovedhandlingen.
"Sidespor" — interessant tilleggsinformasjon som ikke er nødvendig, men beriker artikkelen for den som vil dykke dypere.
Brukere som vil ha en kjapp lesing kan skjule disse blokkene via lesemodus-innstillingene. Da kollapser de til klikkbare chips som kan åpnes enkeltvis.
Referanser
Referanse-verktøyene knytter artikkelen til andre kilder, både interne (andre artikler, arkivelementer, personer) og eksterne. De er sentrale for at innholdet skal kunne etterprøves og bygges videre på.
Lenke
Marker tekst som lenke til en ekstern URL eller internt mål. Lenker markeres med understreking og brass-farge, og åpnes i samme fane som standard. Av sikkerhetsmessige årsaker bør man unngå å bruke unødvendige eksterne lenker, og kun benytte trygge, etablerte kilder.
Eksempel: en lenke til Store norske leksikon åpner ekstern side i ny fane. Interne lenker (begynner med /) navigerer innen Tidsarkivet.
Intern lenke (artikkel-mark)
Lenker spesifikt til en annen artikkel på Tidsarkivet, med forhåndsvisning av tittel og introduksjon når man har musa over feltet. Skiler seg fra vanlig lenke ved at den får et lite "📜"-merke.
Eksempel: en lenke til en artikkel i Tidsarkivet åpnes i en ny fane, med forhåndsvisning om du holder over linken her.
Sitering / kilde
Strukturert kildehenvisning som integreres med "Med kilder"-markør øverst på artikkelen. Hver sitteringskilde teller som én kilde. Innholdet vises som en nummerert fotnote i bunnen av artikkelen.
Dette er en påstand[1] og nederst i artikkelen vil du se en oppsummert oversikt over alle siteringer benyttet på en artikkel.
Fotnote
Fotnoter brukes formelt når man vil utdype noe uten å avbryte flyten i teksten. Det kan være en forklaring, kildehenvisning eller en ekstra kommentar som ikke er nødvendig for å forstå hovedinnholdet, men som gir mer dybde for den som vil vite mer. Fotnote lager en liste med notiser nederst i artikkelen som oppsummerer innholdet. Brukes i hovedsak til mer alvorlige og akademiske artikler hvor forklaringer samles nederst på siden og egner seg for kilder, utdyping og presis dokumentasjon.
Eksempel: Han gikk gjennom skogen og følte en sterk følelse av melankoli[*]. Du må nå aktivt trykke på fotnote-tallet for å se fotnoten som automatisk genereres som en oversikt nederst. Du kan Trykke på pilen opp, på en fotnote for å hoppe til der fotnoten er benyttet.
Forklaringsboble
Forklaringsboble (tooltip) er en liten hjelpetekst som dukker opp når du holder musepekeren over et ord eller en setning. Teksten er ofte markert med en stiplet understreking, og når du peker på den, vises en kort forklaring uten at du må forlate siden eller bryte leseflyten.
Den har på mange måter mye til felles med fotnote, men Forklaringsboble er mer uformelt og vil beskrive innholdet direkte i lese feltet. Dette vil være ryddigere i mer folkelige tekster, men en viktig forskjell er at om hensikten er å lage en formell om ryddig oversikt over et tema, så vil ikke forklaringsboblene bli en del av en utskrift av artikkelen. Teksten blir kunn synlig ved digital lesing og aktivt holde musa over feltet.
Eksempel: Han jobbet med paradoksal beslutning i flere dager. Her vises teksten når du holder musen over.
Arkiv-referanse
Et kort som peker til et arkivelement (foto, kart, dokument). Viser forhåndsvisning, tittel, dato og lenke til /arkiv/-side. Egnet for å vise leseren det konkrete arkivelementer du baserer påstander på.
Eksempel: Vi kan se på bildet at det er rester etter tidligere installasjoner på fjellet.
Personreferanse
Kort som lenker til en historisk personside (med biografi, fødselsår, virke). Viser portrett og navn, og leseren kan klikke for full personside.
Media
Media-blokkene innebygger filer i artikkelen. Alle media (unntatt eksterne YouTube/Vimeo) må først lastes opp via mediabiblioteket eller direkte fra blokken når du skriver artikkelen.
Bilde
Enkelt-bilde med valgfri caption. Lastes opp eller velges fra mediabiblioteket. Bildet vises responsivt og støtter bildetekst som vises under bildet. Bildet kan vises midtstillt, eller til venstre eller høyre, med tekstbrytning (teksten legger seg på siden av bildet).
Galleri
Flere bilder i galler Klikk et bilde for fullskjerm-modus med pile-navigasjon. Egnet for bilde-serier hvor leseren skal kunne bla gjennom. Galleriet støtter rutenett og murverks-visning.
Rutenett (egner seg best til mange bilder):
Murverk (viser mer av bildet, men tar mer plass):
Video
YouTube, Vimeo eller direkte opplastet video-fil. YouTube/Vimeo embedes via deres iframes (uten cookies/sporing der mulig). Direkte filer spilles med nettleserens standard video-spiller.
Lyd
Lydfil med standard avspillings-kontroller. Egnet for radioinnslag, intervjuer eller museums-lyd. Støtter MP3, OGG, WAV. Last opp via editoren.
PDF-fil embedd med thumbnail og last-ned-knapp. Lazy-lastes (vises som klikkbart kort til brukeren klikker for å åpne PDF-en inline). Egnet for dokumenter som ikke gir mening å transkribere til artikkel-tekst.
Faksimile
Skannet dokument-side med høyoppløst zoom og pan. Egnet for historiske brev, dagbøker, kart-detaljer hvor leseren skal kunne lese teksten i skannet original.
Kart
Kart-blokkene viser steder, ruter og områder på Leaflet-baserte interaktive kart. Alle støtter standard zoom/pan og fullskjerm.
Kart med pin
Grunnleggende kart med ett eller flere pin-markører. Egnet for å vise hvor en hendelse skjedde, eller for å spre flere relaterte steder. Pinene kan klikkes for popup med info.
Kart med rute
Kartvisning med tidslinje. Eksempelvis nyttig for å visualisere utvikling over tid av geografisk natur.
Historisk kart-overlay
Legger et historisk kart oppå et moderne grunnkart. Brukeren kan stille hvor mye av det historiske kartet som vises (slider for opacity). Egnet for å sammenligne by-utvikling, gamle eiendomsgrenser eller forsvunne strukturer.
Kronologisk kart
Tidsbasert kart der markører dukker opp eller forsvinner basert på en tidslinje-slider. Bruker year-attributter på hver feature. Egnet for å vise hvordan bebyggelse, hendelser eller administrasjons-grenser endret seg over tid.
Illustrasjonskart
SVG-illustrasjon (ikke ekte kart-data) med klikkbare hotspots. Egnet for skjematiske kart, eldre håndtegnede kart, eller stiliserte oversikter hvor presis geografi ikke er målet.
Kartfortelling
Avansert scrollytelling med flere kart-lag, temaer, scriptede guider med kamera-fly, narrasjon, spørsmål og forgreninger. Et helt mini-fortelle-system rundt et kart. Egnet for større historiske dokumentar-prosjekter.
Se egen demo: /artikkel/demo-kartfortelling.
Tid og historie
Verktøy som behandler tid eksplisitt: tidslinjer, slektstre, historiske personkort og samlinger.
Tidslinje
Lineær tidslinje med hendelser. Hver hendelse har et år/dato og en tekst. Egnet for å vise utvikling over år eller århundrer i en visuelt ryddig form.
Tids-glider (bildebytter)
Glidebryter som bytter mellom flere bilder over tid. Egnet for "samme sted, ulike år" — leseren drar slideren og ser stedet endre seg gradvis. Bildene må være tatt fra samme vinkel for best effekt.
Historisk personkort
Kompakt kort med portrett, navn, fødselsår/dødsår, yrke og kort biografi. Egnet for å introdusere en sentral person uten å bryte artikkelflyten med en lang biografi.
Slektstre
SVG-rendret slektstre med foreldre, barn, ekteskap. Egnet for biografiske artikler eller når slektsforhold er sentralt for å forstå historien. Trær kan ha flere generasjoner og forgreninger.
Refleksjonsspørsmål
Quiz-aktig blokk med valg og forklaringer. Egnet for læringsorienterte artikler eller for å invitere leseren til å reflektere over et tema før de leser videre.
Samlings-grid
Grid som viser flere artikler fra samme samling. Egnet for "se også"-seksjoner eller for hovedsider som peker til alle underartikler i et tema. Layout: kort, magasin, liste, kompakt eller galleri.
Visualisering — data og 3D
Diagram (DataChart)
Chart.js-baserte diagrammer: stolpe, linje, sektor, område. Data kan limes inn som CSV eller skrives manuelt. Egnet for befolknings-utvikling, fordelinger, sammenligninger over tid.
Relasjonsgraf
Nettverksgraf med noder og koblinger. Egnet for å vise sosiale relasjoner, organisasjons-strukturer, samhandlinger mellom personer eller institusjoner.
3D-modell
Tilpasset fremviser for profesjonelle GLB-modeller. Brukeren kan rotere og zoome modellen. Man kan også plassere ut punkter for å merke og forklare gjenstanden. Egnet for arkeologiske gjenstander, bygnings-rekonstruksjoner eller andre 3D-skannede objekter.
- ForranForklaring for punkt forran.
- BakForklaring for punkt bak.
Bilde-interaksjon
Interaktive bilde-blokker som lar leseren utforske aktivt, ikke bare se passivt.
Før og etter bilde
Sammenligner to bilder direkte for å vise forskjellen eksmpelvis før og etter en hendelse. Ekstra godt sammenligning dersom man har flere kart eller bilder fra samme vinkel.
Utviklingsviser
Fungerer litt slik som den overstående, men støtter flere bilder med større mulighet til å finjustere etter ønsket bruk. Støtter flere tillegsfunksjoner og flere overgangstyper (overtoning, morfing og hardt skifte).
Sammenligning (galleri)
Flere bilder side-ved-side for direkte sammenligning. Egnet for "ulike kunstneres fremstilling av samme sted" eller "samme motiv, forskjellige fotografer".
Annotert bilde
Bilde med tekst-merknader pekt på bestemte punkter. Egnet for å forklare detaljer i et historisk bilde, identifisere personer i et gruppe-foto, eller markere bygninger på et oversiktsbilde.
Hotspots
Variant av annotert bilde der hver markør har en popup med mer detaljert innhold (tekst, bilde, lenke). Egnet for utforskning-orienterte artikler hvor leseren skal kunne klikke seg gjennom flere detaljer.
Deep-zoom
Det er native Deep-zoom på høyoppløste bilder. Leseren kan zoome langt inn uten kvalitets-tap. Egnet for høyoppløsige kunstverk, historiske kart, eller skannede dokumenter hvor man vil se fine detaljer.
Fortelling — scrollytelling og narrasjon
De mest avanserte blokkene: scrollytelling der innhold endrer seg basert på hvor leseren har scrollet, og 360-paneler for immersjon.
Bilde-reportasje (photo essay)
Lengre serie med bilder og tekst, vekslende layout. Egnet for fotojournalistikk-stil artikler hvor bildene bærer hovedhistorien.
Scroll-scene
Et bilde i bakgrunnen som blir værende mens tekst scroller over. Egnet for store, tematiske overganger eller for å gi en visuell ramme rundt et resonnement.
Bildefortelling
Avansert scrollytelling med overganger (Ken-Burns, ink-pen, telegraph), tekstkort som dukker opp, bakgrunns-bilder/video og narrasjon. Tidsarkivets mest visuelt rike blokk. Egnet for store dokumentar-prosjekter.
Se egne demoer: /artikkel/demo-bildefortelling.
Video-annotasjoner
Spor-baserte annotasjoner på en video, med tidskoder. Egnet for intervju-videoer hvor du vil legge til kontekst-info som dukker opp ved bestemte tidspunkt.
Lyd-narrasjon
Spor-basert lydfortelling med tekstsynk — vises som karaoke-lignende tekst som følger lyden. Egnet for podkast-utdrag, oppleste sitater, eller dramatiserte fremføringer.
360-panorama (enkel)
Ett 360-bilde med pan/zoom og fullskjerm. Enkleste varianten — uten pins eller auto-pan. Egnet for romopplevelser eller landskapsoversikter.
360-panorama (interaktiv)
Ett 360-bilde med klikkbare pins, valgfri auto-pan, og mulighet for å hoppe til et annet 360-bilde via pin. Egnet for utforskning av et rom eller område hvor leseren kan klikke på interessante detaljer.
360-galleri (multi)
Galleri av flere 360-panoramaer kombinert med statiske bilder og tekstkort. Bla med piler eller thumbnails, eller la auto-tur spille gjennom alle. Pins kan hoppe mellom scenene som en mini "Google Street View".
Lesemodus og verktøyene
Mange av verktøyene oppfører seg annerledes når leseren aktiverer lesemodus (📖-knappen øverst på artikkelen):
Tekst-blokker beholder strukturen, men rendres med valgt skrifttype (Merriweather/Lora/Georgia/Inter) og varmere bakgrunn.
Generell-markering kan skjules helt (per variant) via lesemodus-innstillinger.
360-paneler, kart og 3D-modeller får en "👆 Klikk for å utforske"-overlay slik at leseflyten ikke brytes.
Lese-progress, kommentar-seksjon, baklenker og action-bar skjules for å gi rolig fokus.
Auto-scroll med musa kan aktiveres for hands-free lesing.
Designet er at hvert verktøy skal fungere både i normal modus (rik utforskning) og i lesemodus (dempet ro). Hold dette i bakhodet når du velger blokker.
Hvor finner jeg verktøyene
Det er to inngangsporter:
Verktøyguide-knappen øverst i editorens verktøylinje åpner et fullt overblikk over alle blokker med søk, kategorier og preview.
Skriv / i et tomt avsnitt for slash-meny med samme verktøy.
De vanligste blokkene har egne ikon-knapper direkte i verktøylinja.
Vis flere verktøy-knappen utvider verktøylinja med flere snarveier.
Hvis en blokk virker forvirrende, hold musa over knappen i et halvt sekund — tooltip-en gir en kort forklaring.
Vedlikehold av denne guiden
Denne artikkelen genereres av en automatisert prosess. Denne siden kan ikke redigeres manuelt og er derfor sperret for endring.
Kilder
- Bok Test forfatter. (2026). Test bok. Test utgiver.