Henter søket ditt
sekunder. Store søk kan ta et halvt minutt, fordi kildegranskeren må kommunisere med og organisere resultater fra flere kilder.
Kildegranskeren
Søker i Nasjonalbibliotekets aviser, bøker, tidsskrift og kart, i bildesamlingene til Nasjonalbiblioteket og museene, i Arkivportalens katalog over fysiske arkiver, og i oppslagsverkene. Hver fane er tilpasset sin kilde, og funnene fra alle sammen havner i den samme kildelisten. Vet du ikke hvor du skal begynne, start med speidingen.
«» finnes steder
Spurte kilder i kategorier. svarte, hadde ingenting. Tallene er hva kildene selv oppgir. De er ikke lest, bare talt.
Fordelingen er talt i de hundre første treffene. Arkivportalen oppgir ingen samlet fordeling, så dette viser hvem som dominerer toppen av listen, ikke hele bildet.
Ingen av kildene har noe på dette ordet. Prøv en eldre skrivemåte, et gårdsnavn, eller navnet på foreningen eller etaten i stedet for stedet.
Oppslag
Ingen oppslag. Det er ikke uvanlig: lokalhistorien er som regel skrevet ned i aviser og arkiver lenge før noen skriver et leksikonoppslag om den.
Treff
funn vises. av hentede funn er skjult av filtrene over. Ingen av de hentede funnene er skjult.
nær:0 i søkefeltet for å godta ordene hvor som helst i utgaven.
KI-generert, kun basert på utdragene under. [n] viser hvilket utdrag. Maskinlest tekst kan ha lesefeil, sjekk mot kildene.
✂ over 400 tegn, kun de første 400 lagres
Varde vurderer kilden …
- Hva slags kilde
- Nærhet til det som omtales
- Kan brukes til
- Kan ikke bære alene
- Ville styrkes av
Vurdering av kildens form, ikke av hva som skjedde. Varde har lest utdraget over, ikke hele utgaven, og teksten er maskinlest.
RENSET:
Akkurat denne utgaven er opphavsrettsvernet, så Nasjonalbiblioteket viser ikke sidebildet her. Dette gjelder bare denne ene utgaven, andre treff i lista er ofte frie og kan zoomes. Teksten leser du uansett i utdraget, og hele utgaven er tilgjengelig hos NB (gratis, kan kreve innlogging).
Åpne utgaven hos nb.no →Utgaven er vernet, så Nasjonalbiblioteket viser bare en mindre gjengivelse her. Full oppløsning og hele utgaven er tilgjengelig hos nb.no.
🔍 Beveg musepekeren over bildet for å forstørre og lese teksten. Ingen klikk nødvendig.
Varde ser på tallene …
Vet du ikke hva du skal søke på?
Fortell meg hva du vil finne ut, så prøver jeg meg fram hos Nasjonalbiblioteket og finner et søk som faktisk gir noe. Jeg leser ikke tekstene, men jeg finner deg et godt sted å lete.
Eller så ser jeg på søket du alt har gjort. Hva vil du ha hjelp til?
Jeg bruker Kildegranskerens søkemotor til å lete hos Nasjonalbiblioteket etter de beste treffene …
Jeg foreslår søk, og teller opp hvert av dem hos Nasjonalbiblioteket før du får se dem. Det tar noen sekunder.
Du spurte om
Jeg prøvde søk hos Nasjonalbiblioteket og telte opp hvert av dem. Dette er hva jeg fant.
Sortert etter hvor lesbar treffmengden er. Begynn øverst og jobb deg nedover.
✓ Dette søket har du prøvd
Finnes ikke i materialet: . Det er også et funn, og verdt å notere i artikkelen.
Du spurte om
Nå ser du på søk :
Du søker på egen hånd nå. Listen min ligger her hvis du vil tilbake til den.
Prøvd av søk. Klikk et tall for å hoppe rett dit.
Du har vært innom alle søkene jeg fant. Finner du fortsatt ikke det du leter etter, er spørsmålet kanskje bedre stilt på en annen måte.
Jeg meldte meg selv, og trekker meg tilbake om litt. Klikk i panelet for å beholde meg.
Slik får du mest ut av kildegranskeren
1 · Grovsøk: kast noten bredt
Skriv ordene dine og trykk Søk, uten å velge noe annet. Søket går mot alt digitalisert
materiale hos Nasjonalbiblioteket, fra 1763 til i dag, og prøver automatisk eldre skrivemåter
(Bjøraasen for Bjøråsen), bøyde former og vanlige feillesinger i gammel avissats.
Skriver du flere ord, kreves det at de står nær hverandre i teksten, det er som
regel det du mener. nær:25 løsner kravet,
nær:0 godtar ordene hvor som helst i utgaven.
2 · Snevre inn: bruk tallene, ikke magefølelsen
Over trefflisten ser du hvor mange treff hver materialtype har, klikk for å veksle mellom
aviser, bøker og tidsskrift. Sidepanelets seksjon 1 avgrenser selve søket: publikasjon,
fylke, personer, måned, eksakte datoer og tilgang, alt med antall ved hvert valg.
Årshistogrammet viser når det ble skrevet om emnet, klikk et år for å hoppe dit.
Nyttig syntaks: dato:1984-02-11..1984-02-25 for uken rundt en
hendelse, tittel:Romsås for bøker OM emnet,
person:"Olsen, Emanuel", nytt:30
for bare det som er digitalisert siste 30 dager, og fylling*
for alle ord som starter slik.
3 · Finsøk: sil, les og lagre
Sil-feltet over trefflisten filtrerer det du alt har hentet, umiddelbart:
brann viser bare funn med brann,
-salg skjuler annonsene. Alt som skjules telles i stripen,
ingenting slettes. Treff merket «utdrag» kan fordypes med ett klikk: da leses hele utgaven
med alle treff og faksimile-utsnitt, og prikkene i kanten av teksten (…) henter mer av
artikkelen. Verktøyet fordyper også automatisk når du begynner å sile. Lagre funnene i
kildelisten, så følger sidetall og lenke med til artikkelarbeidet.
Godt å vite
Søkelogikken (Normal/Ekstra/Dyp) styrer hvor mye som leses med en gang: Normal er raskest og henter dybden ved behov, Dyp leser alle utgavene straks og kan ta opptil et halvt minutt. Annonsefilteret er en maskinvurdering som kan ta feil, stripen viser alltid hvor mye som er skjult. Og et nullresultat er også et funn: da vet du at ordet ikke står i det digitaliserte materialet i perioden.
Ingen bilder. Katalogene bruker ofte gårds- og stedsnavn framfor nyere strøksnavn, så prøv gjerne det eldre navnet.
Grunnbok-lenken er ferdig utfylt med matrikkelen i kommune . Panteregistrene forteller hvem som eide og hva som heftet ved eiendommen, og går ofte lenger tilbake enn noe annet vi har.
Kulturminnene henter vi ikke inn. Riksantikvarens karttjeneste svarer ikke på punktspørringer utenfra, så vi lenker til Kulturminnesøk på koordinatet i stedet for å late som vi har lest registeret.
Kulturminner i nærheten
Fra Riksantikvarens register, hentet gjennom Geonorges WFS. Lokaliteter og enkeltminner innenfor omkretsen du valgte, nærmest først. Klikk navnet for å åpne minnets egen side hos Kulturminnesøk.
Mineralforekomster
Fra Norges geologiske undersøkelse. Naturstein er det som ble hugget til bygningsstein, så et treff her er ofte et gammelt steinbrudd. Navnet NGU bruker er gjerne gårdsnavnet med et løpenummer, som «Ammerud 1», og sier hvor bruddet lå.
Skred og flom
Fra NVEs registre over hendelser som faktisk har gått, ikke risikokart. Et datert ras med opplysning om veien ble sperret står sjelden noe annet sted enn her og i avisa dagen etter. Merk at flommene ofte er registrert som store regionale flater, så et treff kan gjelde en hel landsdel og ikke bakken din.
Vær og klima
Fra nærmeste målestasjon hos Meteorologisk institutt. Nyttig til å prøve en påstand: var vinteren virkelig så streng, og kunne det ha ligget snø den dagen bildet ble tatt?
Data: MET Norge, CC BY 4.0. Normaler er 1991 til 2020.
Registrerte navn innenfor
Dette er navnene Kartverket har registrert. De muntlige navnene, som Humleby eller olla ved nummer 22, står sjelden her. Er et navn borte fra listen, er det en opplysning i seg selv.
Ingen treff. Brønnøysund søker på navnet slik det er registrert, så prøv en kortere form, for eksempel bare gårdsnavnet eller bare foreningsnavnet uten stedet foran.
Om dataene. Søket går mot Nasjonalbibliotekets åpne API. Vi henter aldri hele sider, bare korte utdrag av den maskinleste teksten, og lenker alltid videre til utgaven hos nb.no. Materiale som fortsatt er opphavsrettslig vernet kan likevel søkes i, og utdragene vises her. Vilkårene for å lese hele utgaven, og hvordan man eventuelt ber om tilgang, står på utgavens egen side hos Nasjonalbiblioteket.
Om nøyaktigheten. Utdragene kommer fra maskinlesing av skannede sider. Gammel sats gir systematiske feil, og «Grornd» i et sitat er skanneren, ikke journalisten. Kontroller alltid mot selve utgaven før du siterer ordrett i en artikkel.