ℹ
Tidsarkivet er under utvikling!
Jeg setter stor pris på om du tar deg tiden til å benytte "Tilbakemeldinger" funksjonen nede til høyre om du skulle komme over problemer med nettsiden eller har forslag til endringer eller funksjoner. Den beste løsningen lager vi sammen! Merk at i utviklingsfasen programmerer jeg siden optimalisert for PC. Jeg vil fortløpende optimalisere siden for mobile enheter men dette prioriteres ikke på dette tidspunktet. På nettsiden https://tidsarkivet.rogerj.no/utvikling/ kan du lese mer om utviklingsprosessen, og delta aktivt i å gjøre Tidsarkivet bedre.
Tidsarkivet

Henter søket ditt

sekunder. Store søk kan ta et halvt minutt, fordi kildegranskeren må kommunisere med og organisere resultater fra flere kilder.

Kilde-gransking

Kildegranskeren

Søker i Nasjonalbibliotekets aviser, bøker, tidsskrift og kart, i bildesamlingene til Nasjonalbiblioteket og museene, i Arkivportalens katalog over fysiske arkiver, og i oppslagsverkene. Hver fane er tilpasset sin kilde, og funnene fra alle sammen havner i den samme kildelisten. Vet du ikke hvor du skal begynne, start med speidingen.

Speiding er et bredt søk på tvers av alle registrene og kildene verktøyet kjenner. Hensikten er å gi deg en oversikt over hvor det i det hele tatt finnes noe, slik at du vet hvilke kilder det er verdt å se nærmere på.

Den henter ingen treff og leser ingen tekst. Den spør hver kilde hvor mye den har og setter opp et regnskap, ordnet etter fanene, med hver enkelt kilde under. Da ser du både hvor tyngden ligger og hvilke kilder som står urørt. En null er like nyttig som et høyt tall: den forteller at kilden er prøvd. Kilder som er paraplyer, altså felleskataloger for mange institusjoner, brytes ned til de enkelte samlingene med hvert sitt tall. Klikk deg videre, så følger søkeordet med inn i fanen. Selve gravingen skjer der.

«» finnes steder

Spurte kilder i kategorier. svarte, hadde ingenting. Tallene er hva kildene selv oppgir. De er ikke lest, bare talt.

Ingen av kildene har noe på dette ordet. Prøv en eldre skrivemåte, et gårdsnavn, eller navnet på foreningen eller etaten i stedet for stedet.

Søker samtidig i lokalhistoriewiki, Oslo byleksikon og Store norske leksikon. Dette er sekundærlitteratur, ikke kilder: et oppslag forteller hva noen har skrevet om saken, ikke hva som sto i avisa den dagen. Bruk det til å finne navn og årstall å søke videre på, og la det ikke stå alene i en kildeliste.

Oppslag

Ingen oppslag. Det er ikke uvanlig: lokalhistorien er som regel skrevet ned i aviser og arkiver lenge før noen skriver et leksikonoppslag om den.

Søkefeltet tar samme syntaks som biblioteket: "frase", +må med, -må ikke med, år:1975-1978, 1970-tallet, type:kart, avis:"Akers Avis Groruddalen", fylke:Oslo og tilgang:åpen (eller tilgang:låst). Verktøyene i sidepanelet gjør det samme uten syntaks, og syntaksen overstyrer dem. Se hele søkehjelpen.

Skriver du flere ord, kreves det at de står nær hverandre i teksten (nær:25 løsner, nær:0 slår av og godtar ordene hvor som helst i utgaven). Flere nye grep: dato:1984-02-11..1984-02-25 søker dagpresist rundt en hendelse, nytt:30 viser bare det Nasjonalbiblioteket har digitalisert siste 30 dager, fylling* tar med alle former som starter slik, og tittel:, emne:, sted:, person:"Etternavn, Fornavn" og forfatter: søker i metadataene, altså verk om emnet, ikke bare tekster som nevner det.

Eldre skrivemåter betyr at søket også prøver formene avisene faktisk brukte: Bjøraasen og Bjoraasen ved siden av Bjøråsen, Thorvald ved Torvald, -vig ved -vik, og bøyde former som fyllingen og fyllinger (biblioteket skiller på alt dette). Går søket før 1900, prøves også gotisk-skriftens vanligste feillesing. Alle formene går i ett samlet søk hos NB.

Treff

Vis som Bilder
Sil trefflisten trykk Enter for å bruke
Aktive filtre ingen: du ser alt som ble hentet

funn vises. av hentede funn er skjult av filtrene over. Ingen av de hentede funnene er skjult.

Ingen treff med lesbar kontekst. Det er også et resultat, og verdt å notere: da vet du at ordet ikke står i det materialet som er digitalisert innenfor perioden du søkte i. Søket krevde at ordene står nær hverandre; skriv nær:0 i søkefeltet for å godta ordene hvor som helst i utgaven.
Alle treffene ble filtrert bort. Bytt til for å se dem likevel.

KI-generert, kun basert på utdragene under. [n] viser hvilket utdrag. Maskinlest tekst kan ha lesefeil, sjekk mot kildene.

Dato Publikasjon Funn
utgaver lest, funn igjen etter filtrene dine. Nådd bunnen av det verktøyet henter i ett søk.

Arkivportalen er Arkivverkets felleskatalog over fysiske arkiver. Et treff er ikke et dokument, men en opplysning om hvor papirene ligger, ned til boks og mappe. Du må som regel bestille eller møte opp for å lese dem.

Arkivtreff

Institusjon

Ingen treff. Arkivkataloger er skrevet av arkivarer, ikke av journalister, så prøv gjerne institusjonsnavn, foreningsnavn eller gårdsnavn i stedet for stikkord.

Søker samtidig i fem kilder: Nasjonalbibliotekets bildesamling, DigitaltMuseum (fellesbasen for museer og en del arkiver: Norsk Folkemuseum, Oslo Museum, Oslo byarkiv m.fl.), historiebilder.no (dugnadsdrevet lokalarkiv for Oslo), Wikimedia Commons (fri-lisensierte bilder) og Lokalhistoriewiki. Hvert kort viser hvor bildet kommer fra og lisensen der den er kjent.

📍 Viser bilder i nærheten av

bilder du kan se .

Vis og filtrer

🔍 Søk også i Digitalarkivets bilder etter «» →

Kilder med treff
Alt hentet fra kildene for dette søket.

Ingen bilder. Katalogene bruker ofte gårds- og stedsnavn framfor nyere strøksnavn, så prøv gjerne det eldre navnet.

🔍 Prøv Digitalarkivets bildesøk etter «» →

Søker både i publiserte artikler og i arkivpostene, altså fotografiene, kartene og dokumentene som er lastet opp her. Samme søkesyntaks som i biblioteket. Bare publiserte og offentlige poster kommer med. Finner du en artikkel, har den gjerne gjort kildearbeidet for deg og har sin egen kildeliste å gå videre på.

Eget materiale

artikler og arkivposter.

Verken artikler eller arkivposter om dette her ennå. Da er det kanskje du som skal skrive det, eller laste opp bildet.

Slår opp i Kartverkets stedsnavnregister og adresseregister, og spør deretter punkttjenestene: hvilke navn er registrert i nærheten, hvor høyt ligger det, hvilken terrengtype, hvilket gårds- og bruksnummer. Nyttig når du vil vite hva som faktisk finnes på stedet, ikke bare hva som er skrevet om det.

Flere treff på dette
Høyde
Matrikkel
gårds- og bruksnummer
Kommune
Koordinat

Grunnbok-lenken er ferdig utfylt med matrikkelen i kommune . Panteregistrene forteller hvem som eide og hva som heftet ved eiendommen, og går ofte lenger tilbake enn noe annet vi har.

Kulturminnene henter vi ikke inn. Riksantikvarens karttjeneste svarer ikke på punktspørringer utenfra, så vi lenker til Kulturminnesøk på koordinatet i stedet for å late som vi har lest registeret.

Kulturminner i nærheten

Fra Riksantikvarens register, hentet gjennom Geonorges WFS. Lokaliteter og enkeltminner innenfor omkretsen du valgte, nærmest først. Klikk navnet for å åpne minnets egen side hos Kulturminnesøk.

Mineralforekomster

Fra Norges geologiske undersøkelse. Naturstein er det som ble hugget til bygningsstein, så et treff her er ofte et gammelt steinbrudd. Navnet NGU bruker er gjerne gårdsnavnet med et løpenummer, som «Ammerud 1», og sier hvor bruddet lå.

Skred og flom

Fra NVEs registre over hendelser som faktisk har gått, ikke risikokart. Et datert ras med opplysning om veien ble sperret står sjelden noe annet sted enn her og i avisa dagen etter. Merk at flommene ofte er registrert som store regionale flater, så et treff kan gjelde en hel landsdel og ikke bakken din.

Vær og klima

Fra nærmeste målestasjon hos Meteorologisk institutt. Nyttig til å prøve en påstand: var vinteren virkelig så streng, og kunne det ha ligget snø den dagen bildet ble tatt?

Årsmiddel
Årsnedbør
Varmest målt
Kaldest målt
Våteste år
Kraftigste vindkast

Data: MET Norge, CC BY 4.0. Normaler er 1991 til 2020.

Gravminner i nærheten

Fra Tidsarkivets eget gravminneregister.

Registrerte navn innenfor

Dette er navnene Kartverket har registrert. De muntlige navnene, som Humleby eller olla ved nummer 22, står sjelden her. Er et navn borte fra listen, er det en opplysning i seg selv.

Brønnøysundregistrene har stiftelsesdato, adresse og formål for hvert eneste lag, forening, borettslag og foretak i landet. En stiftelsesdato herfra er en primærkilde, og den slår en jubileumsartikkel som husker feil.

Stortinget dekker saker fra 1986 og framover. Søket går på sakstittelen, ikke på innholdet i debatten.

Stortingsindeksen er bygget for av sesjoner. Søk igjen, så bygger den videre.

Ingen treff. Brønnøysund søker på navnet slik det er registrert, så prøv en kortere form, for eksempel bare gårdsnavnet eller bare foreningsnavnet uten stedet foran.

Logg inn for å samle funn i en kildeliste du kan kopiere rett inn i en artikkel.

Om dataene. Søket går mot Nasjonalbibliotekets åpne API. Vi henter aldri hele sider, bare korte utdrag av den maskinleste teksten, og lenker alltid videre til utgaven hos nb.no. Materiale som fortsatt er opphavsrettslig vernet kan likevel søkes i, og utdragene vises her. Vilkårene for å lese hele utgaven, og hvordan man eventuelt ber om tilgang, står på utgavens egen side hos Nasjonalbiblioteket.

Om nøyaktigheten. Utdragene kommer fra maskinlesing av skannede sider. Gammel sats gir systematiske feil, og «Grornd» i et sitat er skanneren, ikke journalisten. Kontroller alltid mot selve utgaven før du siterer ordrett i en artikkel.